Ja

Mangel på originalitet leder til at overskriften blir "Ja". Enkelt, rett på sak - konkret. "Ja".

En etterlengtet blogg kjem no, men kan ikke si at den akkurat har noen planer om å tilfredsstille Elina sin humor.

Idag skulle de fleste elevene i 1.klasse bli igjen på skolen pga revyen, men jeg slapp fordi jeg er ikke med. Jonas og. Elina hater meg for det, men jaja. Jeg er ikke noe revy-menneske. Anyway - etter skolen kjørte bussen rett forbi oss, så by the time jeg skulle ha vært hjemme tok jeg bussen fra arna. Det søg. Ikke bare søg det, det var jævla kaldt - og det ikke var lite chill. Oh, ordspill.

Nathalie tok en nice tristesse hin dagen:

Alle disse dagene som gikk, ikke visste jeg at de var livet.

Noe i den duren. Hun er veldig Aristoteles av seg. Det er bra å ha sånne i klassen.

Jeg kom hjem fem. Det rimte.

Marianne trodde jeg skulle drikke to flasker sprit på en tirsdag. Ja, for jeg har tenkt til å feste alene!

Idag skal Rikke se twilight. Jeg misunner henne. Jeg er litt obsessed, og det er litt flaut, men sånn er det. Er nå ferdig med alle 4 bøkene og det suger rompe og div. Jeg vil lese mer.

BY THE WAY!? Noen som hørt at Ku-Klux Klan har økt noe heidundrande med tanke på medlemstall den siste tiden? ANNOYING sier nå bare jeg.

Vi begynner å blogge litt sakte.

Mine kjære ben, kan dere være så snille å gå vekk!?

Ja, for jeg har så inn i helvete vondt i beina. Jeg mener det. Forestill dere at dere står i en sjø, med vann opp til el genitales. Det er ti tusen krabber som spiser opp fotelakene helt nederst, ti millioner reker og andre diverse småfisk som spiser opp leggene, og en stor torsk som godter seg med de feite lårene dine. Det er sånn jeg føler det, og det gjør vondt. Ok? Jeg måtte klage litt. Sorry. Det er paradoks, i knowsss.

Ny blogg for meg

Ja, man. Likte ikke wordpress.com. Kom liksom aldri hjem der, så vi prøver ut noe nytt. Håper jeg får noe fett design her, ellers orker jeg ikke å bli. Da er det rett tilbake til wordpress. Anywho. Nå har jeg vært syk/deppa i 3 dager siden farmoren min døde 1.1.2009. Er på tide å slippe den ut, har bare sagt det til at fåtall mennesker, så. Der er det. Gikk på skolen mandag, men det funket ikke fett. Sykdom og sorg og skole er ikke noe jeg klarte å takle veldig bra. Men i morgen er jeg tilbake. Frisk som en fisk, forhåpentligvis. Vi tar det sakte. Jeg hadde ikke veldig lyst til å blogge om det, men nå er det gjort. Kanskje det kommer litt mer happy blogger med tiden? Ellers har ikke jeg noe ønske om å blogge.

Jeg har gitt opp videoblogger. Jeg hater stemmen min mer en noe annet på hele jorden ( og den er det litt vekt i, you know) så jeg har ikke planer om å publisere noko med stemmen min for hele verden to see. Det hjelper heller ikke at jeg aldri har funnet en videoblogg noe særlig interessant. So what om du går opp et fjell og filmer føttene dine på veien? Eller om du baker en kake? Jeg bryr meg lite. Det hadde vært en smule interessant hvis du hadde knipset noen tryne an på isen, eller kanskje kaken plutselig hadde skiftet farge og begynt å lage menneskelige lyder. Det er litt mer min stil, ikke sant.

I'm out.



Forrige blogg for å lese eldre innlegg:
www.carolinelm.wordpress.com